OPPLEVJESUS

De aller fleste mennesker innrømmer at de flere ganger har brutt Guds bud, men har vanskelig for å skjønne hvordan helvete kan være en rettferdig straff. De har tross alt ikke vært dårlige mennesker (sammenlignet med andre). Vi kan kanskje skjønne at pedofile, voldtektsforbrytere, mordere og andre kriminelle fortjener en hard straff, men Helvete høres ut som en alt for hard straff for vanlige mennesker.

Men grunnen til at Helvete kan virke som en alt for hard dom for vanlige mennesker er fordi vi ikke skjønner hvem det egentlig er vi synder imot. Når jeg gjør noe som er synd blir andre mennesker ofte såret, men den jeg først og fremst synder imot er Gud. Når jeg synder bruker jeg den frie viljen Han har skapt meg med, til å ignorere Hans bud og gjøre det Han har sagt vil skade både meg selv og andre. Derfor er all synd først og fremst et opprør mot Ham.

Om en liten speiderjente kommer bort til meg og vil selge noen lodd til innsamling for speidernes arbeid og jeg velger å si: “Beklager, men jeg har ikke noen penger på meg”,
vel vitende om at jeg egentlig har penger tilgjengelig. Da vil vi alle være enige om at det jeg sa var løgn, men konsekvensen av min løgn ville ikke være så stor.

Om jeg forteller en løgn til min kone må jeg kanskje klare meg uten middag noen dager. Om jeg forteller en løgn til min sjef kan det hende at jeg mister jobben. Om jeg forteller en løgn til politiet kan det hende at jeg får en bot eller blir satt i fengsel.

“Synden” er den samme, men ettersom autoriteten stiger vil også konsekvensen stige. Gud er den høyeste autoriteten og derfor blir konsekvensen av opprør mot Ham veldig stor. Det er altså ikke hvilken synd du har gjort som avgjør konsekvensen, men hvem du har syndet imot.